Urban Nature Maps / Urbane naturkart

English marked in Italic

Kunne du tenke deg et kart hvor du kan finne ‘grønne områder’, og gjerne oppdage en variasjon av flora og fauna, i en storby? Ja, takk! I Rotterdam finnes det et såkalt Urban Nature Map, altså et urbant naturkart.

Would you like a map that could show you the ‘green areas’, and perhaps also have the opportunity to explore the variation of flora and fauna, in a city? Yes please! In Rotterdam there actually is an Urban Nature Map.

‘Jeg tenker at enhver by burde ha dette! Kanskje de allerede har det? Kan folk dele? #UrbanNatureMaps’. Skriver Chris på Twitter. Jo, jeg er enig, de burde det, dette er genialt. Kort tid etter blir hans tweet delt med mange, og entusiasmen sprer seg.

‘I’m thinking every city should have one! Maybe they do? Can folk share? #UrbanNatureMaps.’ – Chris Charles writes on Twitter. Yes, I agree with him, this is brilliant. Soon after, his tweet goes viral, and enthusiasm is spreading.

Photo curtesy by Chris Charles, who recently used this Urban Nature Map in Rotterdam.
You can follow Chris on Twitter @Chris4nature
nature-photo

Urban nature maps: Rotterdam and Helsinki

I storbyer har det florert et behov for å trekke inn mer natur i form av grønne lunger, enten det er parker, urbane takterrasser eller en type veksthus. Det er ikke noe nytt at det er parker og hager i byer, men det er et nytt fokus på dem, og kart som dette viser deres betydning. Parker og hager går langt tilbake i tid, og gjerne i forbindelse med at en park hørte til en større eiendom hvor det gjerne også foregikk jakt. Behovet i dag er utenom at de gir oss visuelle grønne områder, så gir de oss et bedre levemiljø; som å gå tur i parken, går tur med hunden, slappe av, bare det å kunne koble til naturen midt i en travel by og hverdag. Det er like viktig at barn får muligheten til å etablere et kjennskap til naturen om de i det hele tatt skal kunne utvikle et forhold om naturbevaring når de vokser opp.

In cities there is a growing desire to pull in more of nature in ways of so called ‘green lungs’ like establishing more parks, urban roof gardens or as vegetable growing- or types of green houses. It is not a new thing to have parks or gardens in a city, but there is a new focus on them, and maps like this support their value. Parks and gardens go way back into historical times, and often a park would be part of a large property where there even would be arranged hunts. Today the parks and gardens, apart from being just green areas, give us a better way of living, we take walks in the park, walk the dogs, relax, and can just connect a bit with nature in the middle of a city. For people who don’t travel out of the city to be in nature, these green areas in the urban lifestyle are of huge importance, and it is highly important for children to connect to nature, if they are to care about any aspects of wildlife as they grow up.

Et eksempel på omgjøring av noe til fordel for natur som i New York hvor en toglinjen som ble omgjort til en grønn trase, the High Line, på vestsiden av byen. I tillegg som å fungere som en avslappende park, får en også se byen fra noe annet en gatenivå. Langs toglinjen dukket det opp små området med aktivitetssoner, planteområdet og sitteplasser (se bilder under). En skal ikke undervurdere hvor mye slike områder har å si for oss, og for dyr, som for de miste av dem også, insekter.

An example on how an area has been redesigned in favor for incooperating nature in the city, and old train track on the West side of New York City was transformed into a park called the High Line. In addition of functioning as a park, it also brings you up from the level street ground, so you can see the city from another angle. Along the line there are areas of activities, lots of plants and sitting places (photos below). One should never underestimate how much such places mean for us, and animals, such as the tiniest ones as well, insects.

A selection of photos from exploring the High Line; staircases give easy access and occasional exits from the park. You can walk on old railtrails, and there was an activity zone with lego, I built a tiny nest box and added on a building. Photos by Lisa Søyland and Ellen Hagen.

Dyr har en egen evne til å tilpasse seg, slik som de urbane hønsehaukene som hekker i de grønne, skogkledde kirkegårder i Berlin. Dyr kan også hjelper oss med å sette pris på aspekter ved å bo i storbyer, de tilfører en verdi for oss, en mening. Ulempen blir noen ganger at de kan oppfattes som attraksjoner, og det er da viktig å huske å gi dem rom, ellers forsvinner de. Hekkekasser for fugler bør settes opp med omhu, uansett om det er for småfugl eller for rovfugl, for trives de, så kommer de tilbake. Du trenger bare å se ut vinduet fra et bygg i en by og undre deg over hvilket dyr som faktisk bor der. Tar du deg tid, så kan du kanskje oppdage dem, lykke til.

Animal have their own way of adapting, just as the urban goshawks of Berlin. They nest in the green, wood framed cemeteries in the city. Animals can help us appreciate aspects of livining in big cities, they give us a certain value, a meaning. However, sometimes such behavior might turn into an attraction, and this is when it is important to give animals a space, if not then they might relocate. Bird houses and nest boxes should always be set up in favor for the birds, regardless if they are songbirds or raptors, because if they like it there they will return. You only need to look out of a window from a city building, and wonder which animals live here. If you take time and make an effort, you might actually get to observe them, good luck.

Remains of an urban peregrines meal at Høghuset at Bryne in Norway, sometimes you need to remember to look up, and down, to find traces of wildilfe in the cities. Photo by Ellen Hagen.
14693929_271794766554560_6304350011513634816_n

Advertisements

Live camera on Urban Peregrines in Norway

English below

En liten gladnyhet, nå kan du følge vandrefalkene på Bryne live da de har åpnet kameravisningen igjen for 2017. Vanderfalkene bruker Høyhuset som et jakttårn. Det ble tidligere hengt opp en hekkekasse, men da den hang feil (mot sør) så ville ikke falkene hekke, venter spent på om de får endret det i år for selve kassen er fin. Følg dem live på http://www.vandrefalkene.no eller på facebooksiden https://www.facebook.com/vandrefalkene

Har du spørsmål om hekkekasser for rovfugl, send meg gjerne en mail.

Some good news, you can now watch the peregrines at Bryne city as they have opened a live stream  camera for 2017. The peregrines use Høyhuset as a hunting tower. Earlier there was set up a nest box, but it was facing the wrong way (to the south) and the peregrines did not breed. Hoping they fix it before this season. Anyway, watch them live at http://www.vandrefalkene.no or check out their facebook page https://www.facebook.com/vandrefalkene  

FullSizeRender

Urbant dyreliv

Hva er vel det da? Duer og måker, kråker og spurver, de har vel ‘alltid vært i byene’, har de ikke det? Noen dyrearter tilpasser seg et liv i nærheten av mennesker, fordi det gir avkastning med hensyn til mat å finne, og trygghet. Andre arter igjen, de trekker seg lenger og lenger vekk fra menneskelig utbygging og aktiviteter.

Hvilket dyr så du sist du var i byen? Var det måken, spurven eller duen? Ble du begeistret eller tenkte du kanskje ikke så mye over det? Noen av disse ‘by dyrene’ tilpasser seg så godt at de trives i store tall. Måkene finnes ikke bare langs kysten, de har trukket seg langt inn i landet, de tilpasser seg. De benytter seg av flate tak og mat fra byer og søppelsteder. Spurvene kom til Norge sammen med kornet og jordbruket for ca 5000 år siden. Kråkene har også valgt å leve et liv i nærheten av mennesker; det er finnes mange beinrester av kråkefugler fra tidlig middelalder, både i Norge (fra Trondheim) og andre gårdsplasser og slotts-plasser. Kråkene kom raskt til på krigsfeltet for å forsyne seg av de falne krigerne, og ofte har de fått et negativt stempel på seg. Men de tilpasser seg bare. Likevel, alt som kommer i store tall, det blir en konkurranse for oss mennesker, og vi ser på disse dyrene som ‘ei pest og ei plage’, ja de blir faktisk stemplet som skadedyr.

maxresdefault

Har vi likevel glemt å sette pris på det dyrelivet som velger å bo der vi er? Hvem mater vel ikke duene og endene av og til, og blir litt irritert over måkene som kommer? Jeg liker kråker veldig godt, og syns de er morsomme å observere i byene. De napper opp gårsdagens rester fra uteserveringen og spiser rubbel og bit (ikke alt er bra for dem heller, men de tåler mye). Noen som setter veldig pris på de urbane dyrene er fotografene. Å ta bilder av urbane dyr er veldig populært, både hos fotografer og blant de som bor der. En av mine favoritter er Sam Hobson fra England, han har også hjulpet meg med bilder til undervisningsmateriell for rovfugler.

Ordet urban kommer fra latinsk urbs refererer til by. Urbanitet viser til utviklingen av menneskelig aktivitet, og dette påvirker selvsagt dyrene. Ville dyr som lever i byer, er urbane dyr, det er alt fra småfugler til ekorn, rev og rotter, til duer, kråker måker og vandrefalker, hønsehauker og spurvehauker, for å nevne noen, og vil variere fra land til land selvsagt. De bor i byen, jakter i byen, og formerer seg i byen. Her finner de mat og vann, og de kan holde seg vekke fra andre farer som lusker (kråker er redde for hubroen), eller når det er dags for å senke noen bestandsnummer ved å utskytning, og det forekommer heller ikke i byer. For å få et lite inntrykk av kråkene er i Rogaland, sjekk kartet for hvordan de flyr ut over hele distriktet hver dag, for så å returnere på kvelden i byen rundt Mosvannet.

Så neste gang du ser en spurv, tenk så kult at de er her fordi de tilpasser seg, og at de kom til Norge for ca 5000 år siden. Det er en urbaniseringsfuglen sin det.

Ikke bare det, fugler er også det nærmeste slektningen til dinosaurer.

(Spurvebildet er fra desk7)

Følg eller del kråkebilder med #stavavangercrow #stavangerkråker

Flaggermus og falker

‘Bats and falcons’, English below each paragraph

I Finland ble det nylig tatt et bilde av en kjøttmeis som spiste på en mus, (en spurvehauk og ei skjære var uenige om hvem hadde rett på den, så kjøttmeisen begynte like greit å spise av den) noe som vakte endel oppsikt. Vi tenker ofte at småfuglene bare spiser frø, men de spiser variert kost av både frø og insekter, og ja, av og til kjøtt. For 10-15 år siden ble det gjort rapport fra en hula i Spania hvor det var påvist predasjon på flaggermus, av kjøttmeis! Selv om kjøttmeisen ikke har det krumme nebbet til rovfuglene, så tyder det på at de har hakket hull i hodet på flaggermusen for å spise på den (mye næring i hjernen). Under harde kår kan dyr måtte ty til andre matkilder og metoder, slik er naturen både brutal men vakker. Både høns og duer kan bli veldig aggressive og kan hakke sine egne i flokken til blods, og høner er faktisk kjent for å spise kjøtt. (Tekst fortsetter under bilde, bilde via VG).

Recently in Finland, a great tit was photographed eating on a dead mouse. A sparrowhawk and a magpie did not agree on whom had the rights on this winter meal, and as they were busy between themselves, this great tit saw the opportunity of just digging right into this fresh meal. We often forget that small birds eat other things than just seeds, they have a rich and varied diet, also including insects and at time, like this, some of them might eat meat. Years ago in a cave in Spain, there was a study of behavior on great tits and on bats, and how the great tit predated on them. The great tit does not have a curved and sharp beak like predatory birds, but they still manage to peak through the head of the bats (to get the brain). Under harsh conditions animals adapt to other food sources and methods, this is how nature works in a brutal yet beautiful way. Both chickens and doves can be very aggressive towards their own kind, they have a pecking order, and chickens might even peck a fellow hen to blood runs free. Chickens eating meat is nothing new either. (Photo of the great tit eating a mouse is from http://www.vg.no)

4b6f31eb2a4636ebbb65167b6655dad5

Fra å gå fra den lille kjøttmeisen til en ordentlig rovfugl, så har vi blant annet vandrefalken. Vandrefalken jakter ikke bare på dagtid, men også i skumring, og faktisk kan den fange flaggermus. Det er kjent både i Nord Amerika, Hong Kong, Taiwan, Australia og enkelte plasser i Europa at vandrefalken jakter i nattens mulm og mørke ved hjelp av kunstig lys fra bylivet. Det gjør at vandrefalken kan benytte andre tider av døgnet til jakt til tross for vinterstid og korte døgn helt her nordpå også. Kamerabilder fra Høghuset på Bryne viser at vandrefalken også der jakter også i mørkestid. Det er en typisk utvikling blant urbane vandrefalker, de lærer seg å forholde seg til byen ved at det kunstige lyset reflekteres rundt på bygg, og at de kan bruke skygge fra bygg for å angripe byttene sine. Her er en rapport som tar for seg dette, fra British Birds i 2008; Diet and prey selection of urban-dwelling Peregrine Falcons in southwest England Edward J.A. Drewitt and Nick Dixon.

Moving from the great tit (which literally means meat tit in Norwegian!), lets go to a real raptor, like the peregrine. Peregrine falcons are not just diurnal hunters, the also hunt when darkness falls, and at times they even eat bats. It is observed in North America, Hong Kong, Taiwan, Austraila and in Europe that peregrines hunt in the dark in cities because artificial light brighten up the urban city. That means that the peregrine has an advantage and can hunt beyond daytime even here in the Scandinavia. Camera footage from the iconic ‘Høghuset’ in Bryne city in Norway show just this kind of nocturnal hunting. This is an adapted method of hunting seen in urban peregrines, they learn how to use the artificial light that is reflected on buildings, and they have learned to ‘hide’ in the shadow as a benefit for stacking their prey. Here is a report from British birds in 2008 about this; Diet and prey selection of urban-dwelling Peregrine Falcons in southwest England Edward J.A. Drewitt and Nick Dixon

Bildet er hentet fra Pinterest. (Photo from Pinterest).8a319c52623775a34681694acd2b7fc7